Ved bruk av urter anbefaler jeg å først søke mer informasjon.

4. jun, 2016

Kjerteløyetrøst vokser i bakker og er ofte å finne på beitemark så langt nord som til Troms.  På Sleneset finner vi den også sammen med saltvanns gress langs strendene.

 

Det vakre navnet øyentrøst er egentlig lånt fra tyske urtebøker  i Norge har den også forskellige lokale navn som ”Mariauge” ”Jesu blå auge”  navnet blodstemma og blodstemmgras forteller at planten også ble brukt til å stanse blødninger. Den er også kalt for ”Ekteskapets krøllete krans” grunnen til det sies ikke, kanskje det bare er litt folkelig humor som er opprinnelsen til det navnet. Det  latinske navnet er ” Eyphrasia stricta”. 

 

Navnet Øyetrøst som planten ofte blir kalt kommer av at man fra gammelt av  brukte disse plantene mot mange slags øyensykdommer.

 

Fra middelalderen nevnes den ofte som øyemiddel . Planten ble brukt i skolemedisin ganske lenge.

 

I dag brukes den bare i folkemedisin.  Her til lands vet vi at saften av planten  foreksempel  ble brukt som øyevann. Eller at de  i tidligere tider  røyke planten og gjorde slik at  røyken blåset i øynene og på den måten helbredet såre øyne.

 

14. nov, 2014

 

Mjødurt

 

Denne planten vokser over alt  i hele landet -og er i ferd med å ta overhånd  på igjengrodde tidligere slåtteteiger, spesielt på fuktige steder langs grøfter og bekker

 

 

Mjødurten ble brukt som kryddet til mjød, derav navnet. Den ble også brukt til å lage krydderbrennevin og til ølbrygging.

 

Det sies at samene fra tidligere tider  brukte tørket blader av mjødurten til te.  Planten har også  lange tradisjoner innen folkemedisinen.  Den ble blant annet  brukt mot revmatisme -og som febernedsettende middel.

 

Så langt tilbake som til 1839 ble det påvist at planten inneholdt salicylsyre  noe som i dag er anerkjent  både som febernedsettende og antirevmatisk stoff.

 

Nyere forskning av planten sier at blomster, blad og jordstengelen inneholder salisylsyrederivater   ( glokysidene  salisin og spireain,metylsalisylat-2primverosid,metylsalisylat og salisuladehyd) fri salisylsyre, flavonoide tspiraeosid (bare i blomsten) og garvestoff.(særlig i røttene)

 

Mjødurt kan bidra til å redusere overskudd av magesyre,og beskytte og hele slimhinnene i de øvre delene av fordøyelsessystemet. Urten virker febernedsettende, svette –og urindrivende, smerte lindrende, antiseptisk og betennelseshemmende ved leddsmerter og revmatiske plager. Planten virker dessuten blodfortynnende. Mjødurten kan brukes ved influensa, ødem, blære og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Ved urinveisinfeksjon og infeksjoner i mage og tarm virker salisylsyren i planten bakteriedrepende, og drogen kan bed hell anvendes ved diare. Te laget av blomsten kan lindre hodepine.

 

 

 

 

27. sep, 2014

På 1500- og 1600-tallet ble urten brukt mot mange ulike plager, bl.a. mot smerter, opphovninger, feber, revmatisme, tannpine blant annet. I folkemedisinen i Norden har åkersvineblom gjennom århundrene blitt brukt mot urinveisinfeksjoner og som et menstruasjonsdrivende middel . Videre ble urten anvendt som et urindrivende, avførende og svettedrivende middel.Utvortes ble den lagt som grøtomslag på byller, infiserte sår og kutt. Det er nå kjent at åkersvineblom inneholder giftige pyrrolizidin-alkaloider som kan være kreftfremkallende. Bruk av urten nå frarådd blant annet fordi den også kan gi leverskader.

27. sep, 2014

Hvitbladtistel er lite omtalt i urtemedisinsk litteratur, men planten har i alle fall i Norge vært en del brukt i folkemedisinen. Det finnes rapporter om bruk at hvitbladtistel mot sår. Man la bladene med kvitsiden ned direkte på såret,ofte ble det stukket hull i bladene før de ble lagt på. Man mente at bladene hindret betennelse og fikk såret til å gro hurtigere. Det sies at i krigstider med dårlig tilgang til tobakk ble bladene tørket og røkt.

27. sep, 2014

Løvetann er en god og svært næringsrik plante som også kan brukes som mat. Planten er rik på mineraler, særlig kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten.Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene.Løvetann kan inntas som urtete. Man tar 1-2 teskjeer finsnittet droge til en stor kopp vann og lar det få koke ca. 1 minutt. La det hele få trekke videre i 10 minutter før urten siles fra og teen drikkes. Drikk en kopp av denne teen en halv time før hvert måltid, to til tre ganger om dagen. Bruk av mange av de konvensjonelle urindrivende midlene kan gi kaliummangel i blodet. Løvetann har imidlertid et stort innhold av kalium, noe som gir en nettogevinst av dette mineralet. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelsesvæsker, garvestoffene virker bindende, og de organiske syrene virker, sammen med slimstoffer i urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den nyttige i bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelse og revmatisme.Roten har dessuten en mildt betennelseshemmende virkning, noe som støtter den tradisjonelle bruken av løvetann i behandling av revmatisme. Både roten og bladene av løvetann virker blodtrykkssenkende.