FORSKNING:

På grunn av lang og omfattende forskning i mange land vet vi nå at Rosenrot er uskadelig og gir ingen bivirkninger, verken på lang eller kort sikt. Den kan  derfor være et nyttig og naturlig legemiddel for mange.

Kliniske undersøkelser

Flere kliniske  undersøkelser viser at ekstrakt fra rosenrot  bl.a. har positiv virkning på mennesker som trenger forhøyet oksygenopptak for økt utholdenhet, eller for å klare seg bedre under opphold i store høyder hvor oksygenkonsentrasjonen er lav.

Tilsvarende virkning skal også være påvist hos idrettsfolk som er avhengig av høy oksygenopptak for å ha stor utholdenhet. Rosenrot fungerer ikke som et dopingsmiddel da den bare er en god medisin som støtter den friske og naturlige organismen og dermed gjør at kroppen kan finne harmoni..   Man skal dermed  kunne oppnå mange positive effekter ved bruk av rosenrot. Planten stimulerer visstnok også vektreduksjon hos friske men overvektige mennesker.

Flere seriøse studier viser at rosenrot kan ha positiv virkning på sexlivet hos både kvinner og menn.

Vitaminkilde

Rosenrot fungerer dessuten som en antioksidant som er mye kraftigere enn for eksempel vitamin E, og bekjemper derfor de såkalte frie radikalene på en effektiv måte.  Bladene inneholder mye vitamin C og kan spises direkte. I Norge fra gammelt av, ble bladene brukt i brød og flatbrød.

Roten skal i tillegg også kunne normalisere blodtrykket, blodsukkernivået, kolesterolmengden og kaliumkonsentrasjon i blodet. Dessuten hevdes det at rosenrot skal kunne gi bedre hukommelse og større motstandskraft mot psykiske  påkjenninger.

Planten vil utvilsom ha positiv virkning på hjertet, ved at den kan minske mengden av stresshormoner.

Lang tradisjon

I Russland, gamle Sovjet, Kina og andre asiatiske land har denne planten vært brukt i over 3000 år som medisin blant annet mot depresjoner, høydesyke, økt utholdenhet  og å styrke nervesystemet. Roten ble også brukt mot hodepine og annen smerte.

Eskimoer i Alaska bruker den dag i dag planten som grønnsak i gryteretter, og bladene spiser de direkte.

Kristian IV spiste jordstengler fra Rosenrot på sin reise i Norge i år 1599. Vikingene brukte også rosenrot for å holde seg friske og sterke og som middel mot skjørbuk.

Roten til det gode. 

Det er jordstengelen og røttene fra rosenrot som er av størst interesse for medisinsk bruk.

Rosenrot virker oppkvikkende på sentralnervesystemet på samme måte som koreansk ginseng. Fordelen er at det ikke har den samme overstimulerende effekten som noen  opplever ved bruk av ginseng og man vil merke at den har en hurtigere virkning.