Lys langs en fjord og Mørketid
av:Helge Stangnes.
Det mørkne mot vinter som lenge skal vare,
- en sommer ble borte, en haust e på reis,
og leia er lang der vi alle må fare
som en tvungen turist på et år under veis.
Ørna sett på ytste berget
riv i et rongkallskinn,
utom odden stampe en båt
i frostrøyk og pålandsvind.
Feskaren dreg sitt våte garn
herda av slit og salt,
adventsdagan e kort å grå,
landet er armt og kaldt.
Ørna flyg tel si nattegrein,
båten søke si stø.
Hav,du som mette føggel og folk,
takk førr ditt daglige brød.