Dyrking av rosenrot

(Rhodiola rosea)

”Nordens ginseng”

 Planten rosenrot (Rhodeola rosea) har de siste årene fått stor oppmerksomhet pga dens mange positive virkninger på menneskekroppen. Planten er karakterisert som ”Nordens ginseng” og antas å ha et stort internasjonalt markedspotensiale. Rosenrot vokser naturlig over store deler av Norge, både i fjell- og kyststrøk, og finnes mange steder i store forekomster. I Nord-Norge er rosenrot spesielt utbredt i fjæresonen. Pågående forskning viser at planten lett lar seg oppformere, og etter fire til fem år kan rota høstes. Flere kommersielle firma har stor underdekning på tilførsel av rosenrot og er derfor på jakt etter råvareleverandører

Avvikling av jordbruket med brakklegging og påfølgende gjengroing av areal, er et økende problem som det stadig fokuseres på. Ved å etablere alternative og lønnsomme plantekulturer på de tradisjonelle jordbruksarealene, vil gjengroingen reduseres og kulturlandskapet holdes åpent. På Sleneset i Lurøy kommune har det meste av all jordbruksdrift opphørt, og mangel på arbeidsplasser fører til stadig fraflytting. På bakgrunn av dette har Inger-Lise Torolfsen fra Sleneset, i samarbeid med Planteforsk Tjøtta fagsenter, tatt initiativ til et prosjekt for å utrede mulighetene for næringsrettet dyrking av rosenrot i Nordland. Prosjektet omfatter dyrking og videreforedling av rosenrot samt å utrede omsetningsmulighetene for foredlede produkter av rosenrot. Miljøkonsekvensen av innsamling av ville morplanter til bruk i produksjonen vil i tillegg bli undersøkt som en del av prosjektet.

Dyrking av rosenrot på de mest aktuelle arealene på Sleneset, vil gi følgende positive effekter: sikre aktiv drift av jordbruksareal, unngå gjengroing av dyrka mark og utvikle ny nærings­virksomhet med etablering av arbeidsplasser.

Planteforsk Kise og Plantebiosenteret ved NTNU i Trondheim har forsket mest på rosenrot i Norge. Også Farmasøytisk institutt ved universitetet i Oslo, en rekke farmasøytiske industriforetak, analyselaboratorier og helsekostdistributører har vært med i fagmiljøet som har jobbet med rosenrot. Opplysningene om rosenrot i er i hovedsak hentet fra Dragland, S. 2001 og fra http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/rhodi_ro/art1.htm.

Forskning omkring rosenrot har de siste årene vakt stor interesse. Brown et al., 2002 viser til at det er publisert resultater fra sytten forsøk med mennesker og 32 forsøk med dyr for å teste ut virkningene av rosenrot. Rosenrot er en av elleve planter i verden som har dokumentert adaptogen virkning - det vil si at den øker kroppens allmenne tilpassningsevne og dermed dens motstandskraft. Adaptogene planter har evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov. Rosenrot virker på hele kroppen og i motsetning til mange andre medisinsplanter er derfor ikke virkningen knyttet til et spesielt organ. På bakgrunn av lang og omfattende forskning i mange land, vet vi nå at rosenrot er uskadelig og ikke gir bivirkninger, verken på lang eller kort sikt. Den kan derfor være et nyttig og naturlig legemiddel for mange. I Norge forsker NTNU på om planten kan ha effekt på visse typer kreftceller (Schrødingers katt, 2003).

Rosenrot virker oppkvikkende på sentralnervesystemet på samme måte som koreansk ginseng. Fordelen er at planten ikke har den samme overstimulerende effekten som noen opplever ved bruk av ginseng. Flere kliniske undersøkelser viser at ekstrakt fra rosenrot  bl.a. har positiv virkning i forhold til økt oksygenopptak. Dette har positiv effekt ved opphold i store høyder hvor oksygenkonsentrasjonen er lav. Tilsvarende virkning skal også være påvist hos idrettsfolk som er avhengig av høyt oksygenopptak for å ha stor utholdenhet. Man skal dermed kunne oppnå mange positive effekter ved bruk av rosenrot. Planten stimulerer visstnok også vektreduksjon hos friske men overvektige mennesker. Studier viser dessuten at rosenrot kan ha positiv virkning på sexlivet hos både kvinner og menn (Nationen, 23.08.03).

Rosenrot fungerer som antioksidant, og bekjemper derfor de såkalte frie radikalene på en effektiv måte. Bladene inneholder mye vitamin C og kan spises direkte. I Norge fra gammelt av, ble bladene brukt i brød og flatbrød. Roten skal i tillegg også kunne normalisere blodtrykket, blodsukkernivået, kolesterolmengden og kaliumkonsentrasjon i blodet. Dessuten hevdes det at rosenrot skal kunne gi bedre hukommelse og større motstandskraft mot psykiske påkjenninger. Planten vil utvilsom ha positiv virkning på hjertet ved at den kan minske mengden av stresshormoner.

I Russland, gamle Sovjet, Kina og andre asiatiske land har denne planten vært brukt i over 3000 år som medisin blant annet mot depresjoner, høydesyke, økt utholdenhet og styrking av nervesystemet. Roten ble også brukt mot hodepine og annen smerte. Eskimoer i Alaska bruker den dag i dag planten som grønnsak i gryteretter, og bladene spiser de direkte. Kristian IV spiste jordstengler fra rosenrot på sin reise i Norge i år 1599. Vikingene brukte også rosenrot for å holde seg friske og sterke og som middel mot skjørbuk.

Det er jordstengelen og røttene fra rosenrot som er av størst interesse for medisinsk bruk.

Produkter fra rosenrot er nylig tillatt solgt i Norge og rosenrotprodukter er allerede i handel i Norge.

Rosenrot vokser nesten i hele landet, med unntak av i lavereliggende strøk av Østlandet. I Nord-Norge og på Vestlandet vokser planten helt ned mot fjæra, men også høyt til fjells. Den beites av dyr og ble tidligere brukt som fôr i vårknipa – derav navn som ”kalvgras” og ”kalvegror”.

Informasjon og veiledning om dyrking er innhentet  hos forsker Steinar Drageland ved Planteforsk Kise (Dragland 2001, Dragland pers.med). Planten ser ut til å vokse på mange jordtyper. I naturen vokser den gjerne i bergsprekker og på morenejord. Den trives i strandsonen og vokser i rikt monn langs kysten i Norge fra nord til sør. Den trives godt i sjøsprøyt da den vokser ned mot fjæresonen. Planten beites av beitedyr og er derfor lite utbredt i beiteområder. Planten etablerer seg imidlertid raskt når beiting opphører og danner ofte store bestander der den får stå i fred fra beitedyr.

Det er utført dyrking av rosenrot i forsøksfelt i Sør-Norge - bl.a. i Ringsaker og Overhalla, med gode resultater. Selv om det ikke foreligger resultater fra dyrking av rosenrot i Nord-Norge, er det ingen ting som tyder på at man ikke skulle lykkes med produksjon i denne landsdelen. Dette understøttes av den rike bestanden av vill rosenrot som finnes i Nord-Norge.

Lovverket gir ingen begrensninger på innhøsting av vill rosenrot siden planten ikke er fredet i Norge. Den er imidlertid fredet i Sverige. På bakgrunn av den siste tids fokus på rosenrot og dens fysiologiske virkning, er det derfor et behov for kunnskap om plantens evne til revegetering med tanke på faren for overbeskatning. Det foreligger for eksempel ingen kunnskap om egnet innhøstingsmetode med fokus på bærekraftig høsting av morplanter. Som alternativ til å ta avleggere av ville bestander, kan det samles inn frø for såing og senere utplanting. Dette er en mer tidkrevende måte å etablere planter på, og vil ikke inngå i prosjektet. Det kan imidlertid være aktuelt å se nærmere på etablering fra frø i et oppfølgingsprosjekt hvis det viser seg å være vanskelig å høste avleggere på en bærekraftig måte.

Sleneset i Lurøy kommune er et lite samfunn med ca. 400 innbyggere. Nye arbeidsplasser er en forutsetning for å opprettholde bosettingen. Jordbruksarealene på Sleneset ligger brakk etter at all jordbruksdrift er opphørt, med unntak av noe villsaudrift. De åpne jordbruksarealene vil etter hvert gro igjen med høyvokste urter – deretter kratt og skog. Ut fra kulturlandskapsmessige hensyn er dette en svært uheldig utvikling. Grunneierne av de aktuelle arealene er positiv til å leie ut jord til dyrking av rosenrot.

Hovedmål:    

Etablere næringsvirksomhet på Sleneset med utgangspunkt i rosenrotproduksjon

Delmål:         

·        Optimalisering av dyrkingsteknikk og produksjon av tørket rosenrot som råvare

·        Utrede mulighetene for lokal foredling og direkte omsetning av rosenrot som et supplement/alternativ til råvareproduksjon

·        Utrede mulighetene for en bærekraftig høsting av morplanter til bruk i dyrking

·         

Det kjøpes FoU-tjenester fra Planteforsk Tjøtta fagsenter for å undersøke ulike innsamlingsmetoder med hensyn på en bærekraftig høsting av morplanter.

Ved å kun høste en del av hver plante og ikke fjerne hele planten som høstes, reduseres ikke antall individer av rosenrot om følge av høstingen – under forutsetning at planten overlever høstingen. Plantenes overlevelsesevne og gjenvekst registreres årlig over tre år etter en mer detaljert beskrivelse.

Denne utprøvingen skal danne grunnlag for en anbefalt innhøstingsmetode for morplanter. Dersom det ved dyrking av rosenrot blir behov for et større antall planter enn det som forsvarlig kan skaffes ved innsamling av ville planter, kan det være aktuelt å samle inn frø og etablere planter ved såing.

Plantene vokser relativt sakte og må stå i jorda fra fire til fem år fra planting til høsting. Høstingen bør foregå om høsten da tørrstoffprosenten er høyest. Det er rotstokken og røttene som høstes.