ifarta
   
   
 
   
 

Den dagen de kom på besøk ble alt snudd på hode for meg, alt ble forandret. De bare tok meg med. De gav nytt navn, nytt hus å bo i,ny seng og ny flokk jeg skulle leve sammen med.  Alt var egentlig kjempeskummelt.Jeg må si at jeg var ikke så veldig høy i hatten den første dagen. Det var mye skumle trapper alle steder i det nye huset mitt. Jeg så heller ingen av min gamle flokk. Heldigvis ble jeg fortrolig med "mor" på turen til mitt nye hjem. Det var fordi jeg fikk lov å gjemme snuten min i halsgropen hennesda vi kjørte fra mitt gamle hjem. Det var litt trygt i hvertfall. Jeg ble jo selfølgelig kjent med "far" også etterhvert men han måtte jo kjøre bil mens mor passet på meg i baksetet akkurat da.  Jeg var ikke akkurat redd på turen men jeg syntes ikke det var noe særlig.Men nå er jeg her og har bestemt meg for å gjøre det beste ut av det.

   

                                                Far og jeg tok oss en mann til mann prat etter at vi var kommet til det som skal bli mitt

                                                nye hjem.

                                                Da var jeg akkurat ferdig med å "drepe" tørkepapiret hennes mor. Må si det var godt å

                                               gjøre noe tilgangs etter den lange bilturen.

Det å ha på seg halsbånd vil jeg på det sterkeste protestere mot. Det er også noe tull som mine nye matforeldre fant på.

Jeg orker ikke gå et steg før dere tar det bort.

Far og jeg diskuterer litt dette med bånd.

 

OK da, må man så må man. Båndtvang er noe tull når man er hund. I hvertfall når man har mye å undersøke.

 

Hadde ikke far sluppet meg her hadde jeg tørstet i hjel det er jeg sikker på

Eg kjem jo i full fart når far roper på meg

.

Sjå kor flink jeg er til å spasere sammen med mor hvis hun roper på meg. Er det noe som kjenner noen flinkere?

.